Lyrikk

Lyrikk er en del av de tre sjønnlitterære hovedsjangerene, sammen med drama og epikk.
Det greske ordet ”lyra” kommer fra lyrikk, å ”lyre” er et musikkinstrument som ble brukt i antikken.
Lyrikk blir ofte sett på som en ”subjektiv sjanger” dette er på grunn av det blir ofte uttrykk for følelser og stemningar i lyrikkene.
I lyrikk blir det ofte brukt rytme, som betoning, pauser og andre rytmiske effekter , slik merker vi hvordan spåkets pulsslag i dikte.
Budskap finner man ofte i lyrikkene, de vil ha leserene til å mene eller gjøre noe bestemt.

Når man skal lage et lyrikk dikt skal bygges opp, man på prøve å få frem hva man vil si med dikte. For å fremheve hva de vil si med dikte, blir det brukt virkemidler. De vanligste virkemidlene er visuell utforming, sammenligning, ironi, rythme, allusjon, vesjeling, denotasjon, konnotasjon, symbol, metafor og rim.

Lyrikk får og nå

Det er stor forskjell mellom diktene i dag og på 1800-tallet. På 1800-tallet var diktene veldig svulstige, lange og dramatiske vers. I dag kan dikterene velge mer selv fordan de vil skrive, de kan ekprerimentere med språk og tema.

Kjennetegn :

Et dikt kan komme i alle lengder og fasonger, men noen kjennetegn kan en finne igjen i mange dikt.Diktet kan leses i strekk uten at leseren blir sliten.

Teksten er inndelt i strofe. En linje i strofen kaller man verselinje.

Den som skriver, snakker direkte til deg som leser. Her brukes ofte jeg-form.

Dikt er et forsøk på å si mye med få ord.

Et dikt er ofte selvrefleksivt. Det vil si at det kan handle om seg selv.

Månemannen

Månemannen er skrevet av Ingvar Hovland. Dikte er teksten til Vamp min sang med samme navn. Den ble utgitt i september 2002, og er Vamps åttende plate.

Dikte er tradisjonelt bygget opp med fast form og rytme . Dette gjør det lett å lese.

Motivet i teksten er overgangen fra natt til dag. Beskriver alt som skjer i denne overgangen i virkeligheten og samtidig bruker eventyrlige og uvirkelige beskrivelser. Eg ser for meg at solstålene brer seg over jorden og alt yrende morgenliv begynner.

Teksten er sammensatt av 8 stofer. Annenhver med 4 og 2 verslinjer. Stofene med to verslinjer er identiske og regnes som et refreng.
Hele teksten har en fast rytme noe som gjør den lett å framføre , samtidig som innholdet blir forsterket. Både innhold og oppbygging er veldig tradisjonelt å dette er med på å fremheve temaet.
En annen ting som er med på å gjøre taktfasthet er rimene som er brukt. Strofene med 4 verslinjer har enderim abab, mens strofene med 3 verslinjer har aa.
Det er brukt mye metaforer i teksten som for eksempel :
- verden holder pusten
- natten er blitt gråhåret
- en dannet bil slår blikket ned i svingen .
Disse metaforene er med på å lage teksten spennende og fargerik, samtidig gir det et eventyraktig preg over teksten.
Alle virkemidlene er med på å gi leseren bilde av morgenstemmingen. Denne opplevelsen er det eg oppfatter at leseren prøver å få frem.

Når man hører på sangen ”månemannen” så er musikken med på å forsterke den trollske og eventyrlige stemninga. Det er brukt tradisjonelle instrumenter som blant annet fele og fløyte. Disse instrumentene passer godt sammen med den tradisjonelle oppbyggingen og ordvalg.
Dette dikte liker jeg veldig godt på grunn av det er veldig innholdsrikt, men samtidig ikke for avansert.

http://fru-herland.blogspot.com/