Lyrikk

Lyrikk er en del av de tre sjønnlitterære hovedsjangerene, sammen med drama og epikk.
Det greske ordet ”lyra” kommer fra lyrikk, å ”lyre” er et musikkinstrument som ble brukt i antikken.
Lyrikk blir ofte sett på som en ”subjektiv sjanger” dette er på grunn av det blir ofte uttrykk for følelser og stemningar i lyrikkene.
I lyrikk blir det ofte brukt rytme, som betoning, pauser og andre rytmiske effekter , slik merker vi hvordan spåkets pulsslag i dikte.
Budskap finner man ofte i lyrikkene, de vil ha leserene til å mene eller gjøre noe bestemt.

Når man skal lage et lyrikk dikt skal bygges opp, man på prøve å få frem hva man vil si med dikte. For å fremheve hva de vil si med dikte, blir det brukt virkemidler. De vanligste virkemidlene er visuell utforming, sammenligning, ironi, rythme, allusjon, vesjeling, denotasjon, konnotasjon, symbol, metafor og rim.

Lyrikk får og nå

Det er stor forskjell mellom diktene i dag og på 1800-tallet. På 1800-tallet var diktene veldig svulstige, lange og dramatiske vers. I dag kan dikterene velge mer selv fordan de vil skrive, de kan ekprerimentere med språk og tema.

Kjennetegn :

Et dikt kan komme i alle lengder og fasonger, men noen kjennetegn kan en finne igjen i mange dikt.Diktet kan leses i strekk uten at leseren blir sliten.

Teksten er inndelt i strofe. En linje i strofen kaller man verselinje.

Den som skriver, snakker direkte til deg som leser. Her brukes ofte jeg-form.

Dikt er et forsøk på å si mye med få ord.

Et dikt er ofte selvrefleksivt. Det vil si at det kan handle om seg selv.